Arkivert under: Uncategorized | Tags: god følelse, gode saker, hat, ondskap
Ta den saken du har, ta den og dra deg langt bort fra meg. Jeg føler den ikke, jeg orker den ikke, den mangler enhver appell. Du ser kun dine egne tanker, du mangler dybde og forståelse. Den moralen du appellerer til, eier ikke jeg, den er din egen. Ideen står alene, klar, uten mystikk, uten logikk. Dens eneste slagkraft ligger i følelser. Unormalt enkle følelser, satt i et unaturlig enkelt system. Med lette ord og letter tråder knyttes et enkelt verdenssystem sammen, selges, parteres og pushes. Den dyttes av sin reele støtte, mister substans og undergraver det faktiske problem. Løsningen dreier problemet rundt, starter det på nytt, gir det en ny spin.
Arkivert under: Uncategorized | Tags: økonomi, bullshitologi, demokrati, kommunisme, marxisme, republikk, tanker, utopi
I løpet av vår historie har ikke politikk i seg selv forandret seg. Hva vi gjør, og hvordan vi gjør det har forandret seg. På tross av alle våre ulike former for å organisere det hele, koker det til enhver tid ned til en samhandling mellom personlige fordeler og menneskelige relasjoner. Om du ser på noen som din venn, vil du også politisk være villig til å gå langt lengre enn om du anser enn person som din fiende. De forskjellige systemene har hatt forskjellige mål, forskjellige effektivitetsgrad og forskjellig fokus. Noen har fokusert på personlige bånd, mens andre har fokusert på nytteverdien i langt større grad. Stort sett henger det tett sammen med størrelsen på samfunnene som er involvert. Jo mindre samfunnet er, desto større del av politikken vil gå på personlige bånd. I et større samfunn vil fokusen ligge mer på hva som tjener deg. Forskjellene eller allikavel langt fra så store som man skulle trodd. Et av kjennetegene på et vellykket system er delegering av makt. Som fører til delegering av personlige bånd.
Om vi skal lykkes med å innføre et altruistisk, objektivt paradisisk system må man klare å overkomme begge disse faktorene. De personlige båndene må bort, fordi de vil føre til at du ikke behandler folk grunnlag av deres faktiske stilling, men på grunnlag av hvordan dine følelser for dem influerer deg. De egoistiske kalkulasjonene må bort, fordi de har et stort potensiale til å øddelegge enhver tankerekke. Plutselig kan du ende opp med å skade andre, og i siste instans deg selv. Som jo ikke er bra og paradisisk.
Arkivert under: Uncategorized | Tags: dritt, Mobbing, pompøst, Selvskryttt, skitt
Livet salt og pepper. Begge må gå hånd i hånd, om hverandre for at man skal klare seg som menneske i den verden vi i dag lever i. Kanskje kunne det vært annereledes i en annnen type verden. En idealistisk en. Problemet er at vi faktisk lever i en verden som er langt fra idealistisk. Dermed; vi må mobbe og vi må skryte. Vi må gjøre det for å få folk til å høre på oss, for å vise at vi faktisk er verdt noe.
Mennesker søker å være effektive på alle felter, deriblant de sosiale. Derfor antar vi at olk som skryter hemningsløst eller rakker ned på andre er mer verdt enn andre. Rett og slett fordi om de var mindreverdige ville noe tatt igjen på dem, slått dem ned fra sin fine høye trone.
Ja. Innimellom blir jeg rammet og lammet av ugler. Akkurat nå gjelder uglene det ekselente faktum at jeg ikke føler at jeg har gjort et godt nok innledningsarbeid. Med en tekst jeg holder på å skrive. Derfor velger jeg å generalisere litt opp og ut av dette. Det jeg skal frem til er at jeg framover skal jobbe hardt med de innledende delene av et arbeide, heller enn å konsentrere på den meningsbærende delen. Eller så skal jeg klare å bruke mer tid totalt. I teorien.
Nå om dagen har media skifta fokus. Det er ikke lengre bankene det er synd på, men oss vanlige mennesker som må klare oss med mindre, som snart blir arbeidsledige også videre. Hvorfor er media overbevisst om at de må øddelegge livet for andre? Hvorfor kan de ikke holde kjeft når noe kan komme til å virke negativt for folk flest? Folk flest tjener på at det ikke står om dårligere arbeidstilbud. Det går nemlig jern i ord. For å si det feil. Poenget er at vi får dårligere tilbud av arbeid, og aksepterer det om slike saker kommer ut.
Arkivert under: Uncategorized | Tags: lønn, politik, problemer, rike mot fattige, slemminger, streik
Vi er slemme mot hverandre. På en nær konstant basis. Ofte fordi vi ikke vet om noen bedre måte å oppføre oss på. Like ofte er grunnen at vi ikke merker at vi oppfører oss jævlig, eller at vi ikke ser noen grunner til å oppføre oss vennlig mot hverandre. Tåplig er det. Alle mine personlige erfaringer viser at jeg burde være snill og grei til enhver tid, med unntak av de som har med sosialomgang å gjøre. Der lønner det seg helt klart å være en arrogant, stygg jævel. Ha litt tak som det kalles. Men nok om det: over til det feltet jeg hadde lyst til å skrive om: Økonomi.
De rike har de siste 30 årene igjen fått lov til å gjennomføre sin agenda i landet. Denne har vært direkte slem og lite samarbeidsvillig. De har ikke noe genuint ønske om at arbeiderene skal ha det bra. Ifølge deres profitt orienterte tankegang tjener de ikke noe på det. Problemet med dette er at de tjener på det på alle felter. Klart, de kan ikke bare blakke seg selv på å gi arbeiderene penger i hauger og lass. Hva er så problemet med å ikke tilfredsstille arbeiderene? At de er grunnlaget for all omsetning, arbeidere må ha penger til å kjøpe det du produserer. Klart om du lager ferrarier er dette kun en indirekte virkning, men om du lager tannbørster derimot… Videre har man opprørsfaktoren. Arbeidere som har lidd under en lang, kontinuerlig nedgang i rikdom vil på et eller annet punkt velge å ta politisk kontroll over produksjonen. De vil ta fra de “hardt opparbeidete” pengene dine. Men nok rotete maseblogg. Frokost nå.
Arkivert under: Uncategorized | Tags: kunstig, Musikk, norm, status, Tonedøv
Det er viktig å ha en “god” musikksmak og et “godtøre” i dagens verden. Altså er det dagens motegreie å klare å bestemme hvordan en kunstig produsert lyd forholder seg til andre på grunnlag av et relativt system og innlærte normer. Dette er det interessante, for noen av oss kommer disse normene nokså tungt. Jeg er, uff nok, en slik derre tonedøv en. Det betyr ikke at øret mitt er dårlig. Det betyr ei heller at jeg er dum. Det betyr rett og slett at jeg ikke har lært meg å høre toner bevisst.
En ting som forresten er morsomt er å tenke over hvorfor enkelte toner/tonekombinasjoner gjør oss gladere/surere/sintere osv enn andre. Har det med assosiasjoner å gjøre? Eller er det slik at vi settes i en vibrasjon som skifter vårt humør?
Arkivert under: Uncategorized | Tags: bok, carlos ruiz zafon, snakk, Vindens skygge
Nå om dagen virker det som om jeg leser mest bøker skrevet opprinnlig på spansk. De fleste av disse viser seg å være gode. Den siste er døpt “vindens skygge” og er en bok jeg helt klart vil anbefalle. Boken handler om en gutt som vokser opp i en bokhandel, og om hvordan livet hans veves inn i hans favoritt bok. Videre blir alt mer diffust, det er hendelser som grenser mot det utrolig og forfatteren viser hvordan alt henger sammen. På en litt pessimistiske måte, men samtidig med en underforstått optimisme. Flotte greier sier jeg bare. Fløtte greier.
