Musikk og slekt
No Comments Yet hittil
Kommentér
jeg føler så langt mer når jeg hører på et stykke musikk nå om dagen. Før var alt jeg fikk ut av det en strøm med lyd. Det eneste jeg digga var en heftig og fin rytme. Gjerne på den litt tunge siden når det gjaldt bass. Ikke noe var bedre enn det. Om låta i tilegg var repeterende til hundre gjorde det mindre enn ingen ting. Nå er det litt mer varriert. Forstå meg for all del helt frikkings rett: jeg digger bass. Men gjerne med en søt melodi over. Og jeg tolererer andre ting au.
Skriv en kommentar
No Comments Yet hittil
Kommentér
Kommentér
Line and paragraph breaks automatic, e-mail address never displayed, HTML allowed:
<a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <pre> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <strike> <strong>
