Ja. Innimellom blir jeg rammet og lammet av ugler. Akkurat nå gjelder uglene det ekselente faktum at jeg ikke føler at jeg har gjort et godt nok innledningsarbeid. Med en tekst jeg holder på å skrive. Derfor velger jeg å generalisere litt opp og ut av dette. Det jeg skal frem til er at jeg framover skal jobbe hardt med de innledende delene av et arbeide, heller enn å konsentrere på den meningsbærende delen. Eller så skal jeg klare å bruke mer tid totalt. I teorien.
Nå om dagen har media skifta fokus. Det er ikke lengre bankene det er synd på, men oss vanlige mennesker som må klare oss med mindre, som snart blir arbeidsledige også videre. Hvorfor er media overbevisst om at de må øddelegge livet for andre? Hvorfor kan de ikke holde kjeft når noe kan komme til å virke negativt for folk flest? Folk flest tjener på at det ikke står om dårligere arbeidstilbud. Det går nemlig jern i ord. For å si det feil. Poenget er at vi får dårligere tilbud av arbeid, og aksepterer det om slike saker kommer ut.
Arkivert under: Uncategorized | Tags: lønn, politik, problemer, rike mot fattige, slemminger, streik
Vi er slemme mot hverandre. På en nær konstant basis. Ofte fordi vi ikke vet om noen bedre måte å oppføre oss på. Like ofte er grunnen at vi ikke merker at vi oppfører oss jævlig, eller at vi ikke ser noen grunner til å oppføre oss vennlig mot hverandre. Tåplig er det. Alle mine personlige erfaringer viser at jeg burde være snill og grei til enhver tid, med unntak av de som har med sosialomgang å gjøre. Der lønner det seg helt klart å være en arrogant, stygg jævel. Ha litt tak som det kalles. Men nok om det: over til det feltet jeg hadde lyst til å skrive om: Økonomi.
De rike har de siste 30 årene igjen fått lov til å gjennomføre sin agenda i landet. Denne har vært direkte slem og lite samarbeidsvillig. De har ikke noe genuint ønske om at arbeiderene skal ha det bra. Ifølge deres profitt orienterte tankegang tjener de ikke noe på det. Problemet med dette er at de tjener på det på alle felter. Klart, de kan ikke bare blakke seg selv på å gi arbeiderene penger i hauger og lass. Hva er så problemet med å ikke tilfredsstille arbeiderene? At de er grunnlaget for all omsetning, arbeidere må ha penger til å kjøpe det du produserer. Klart om du lager ferrarier er dette kun en indirekte virkning, men om du lager tannbørster derimot… Videre har man opprørsfaktoren. Arbeidere som har lidd under en lang, kontinuerlig nedgang i rikdom vil på et eller annet punkt velge å ta politisk kontroll over produksjonen. De vil ta fra de “hardt opparbeidete” pengene dine. Men nok rotete maseblogg. Frokost nå.
Arkivert under: Uncategorized | Tags: kunstig, Musikk, norm, status, Tonedøv
Det er viktig å ha en “god” musikksmak og et “godtøre” i dagens verden. Altså er det dagens motegreie å klare å bestemme hvordan en kunstig produsert lyd forholder seg til andre på grunnlag av et relativt system og innlærte normer. Dette er det interessante, for noen av oss kommer disse normene nokså tungt. Jeg er, uff nok, en slik derre tonedøv en. Det betyr ikke at øret mitt er dårlig. Det betyr ei heller at jeg er dum. Det betyr rett og slett at jeg ikke har lært meg å høre toner bevisst.
En ting som forresten er morsomt er å tenke over hvorfor enkelte toner/tonekombinasjoner gjør oss gladere/surere/sintere osv enn andre. Har det med assosiasjoner å gjøre? Eller er det slik at vi settes i en vibrasjon som skifter vårt humør?
