Mackina1’s Weblog

I løpet av vår historie har ikke politikk i seg selv forandret seg. Hva vi gjør, og hvordan vi gjør det har forandret seg. På tross av alle våre ulike former for å organisere det hele, koker det til enhver tid ned til en samhandling mellom personlige fordeler og menneskelige relasjoner. Om du ser på noen som din venn, vil du også politisk være villig til å gå langt lengre enn om du anser enn person som din fiende. De forskjellige systemene har hatt forskjellige mål, forskjellige effektivitetsgrad og forskjellig fokus. Noen har fokusert på personlige bånd, mens andre har fokusert på nytteverdien i langt større grad. Stort sett henger det tett sammen med størrelsen på samfunnene som er involvert. Jo mindre samfunnet er, desto større del av politikken vil gå på personlige bånd. I et større samfunn vil fokusen ligge mer på hva som tjener deg. Forskjellene eller allikavel langt fra så store som man skulle trodd. Et av kjennetegene på et vellykket system er delegering av makt. Som fører til delegering av personlige bånd.

Om vi skal lykkes med å innføre et altruistisk, objektivt paradisisk system må man klare å overkomme begge disse faktorene. De personlige båndene må bort, fordi de vil føre til at du ikke behandler folk grunnlag av deres faktiske stilling, men på grunnlag av hvordan dine følelser for dem influerer deg. De egoistiske kalkulasjonene må bort, fordi de har et stort potensiale til å øddelegge enhver tankerekke. Plutselig kan du ende opp med å skade andre, og i siste instans deg selv. Som jo ikke er bra og paradisisk.